I OTG syns vi at arbeidet som legges ned i den flotte veteranskuta MK Idsal er så verdifullt at vi vil være med og støtte denne dyktige entusiastgjengen. I sitt første liv var Idsal seilende fiskebåt i Great Yarmouth i England. Den ble bygget i 1874 og gitt navnet Christine, men etter hvert som den engelske fiskeflåten ble motorisert ble seilerne bokstavelig talt ”akterutseilt” og man kjøpte dem i store antall inn til Norge. I 1890 kom Christine til Vedavågen på Karmøy, den hadde trolig tre eiere der, før den i 1915 ble solgt til Idsal. Der ble den første motoren montert, men allerede i 1917 solgte man fartøyet videre til Stålverket og gav den stedsnavnet Idsal. Stålverket brukte fartøyet i fraktfart, og den var i mange år en svært hyppig gjest langs kaiene i Stavanger, både med stålverksprodukter og for å ta med gods innover til Jørpeland. I 1937 satte Stålverket inn den Rapp'en som fortsatt står om bord (1-sylindret oppfyringsmotor som lager gode gamle røykringer!), men solgte i 1949 fartøyet til nye brukere. Nå fikk den en periode som rutebåt, bl.a. i samme Gandsfjordrute som Oscar II. Her gikk det mye i vanlig stykkgods og store mengder sykler fra Øglænd i Sandnes. Idsal fortsatte i fraktfart, for forskjellige eiere helt frem til 1982, og mer enn 100 år er lang tid for et trefartøy i full drift. Nå gikk det noen år med et omskiftende liv for den gamle sliteren, den ble nok ikke ordentlig satt pris på før i 1999; da kom Fartøyvernsenteret i Hardanger i gang med restaurering. De arbeidet frem til 2002, og da var Idsal ferdig restaurert. MK Idsal har egen kaiplass på Tau for dem som vil beskue dette klenodiet.
Byggeår og –sted: 1874, Great Yarmouth
Dimensjoner: 61 x 16,7 x 7 fot
Byggematerial: Tre
Hovedfremdrift: Opprinnelig seil, nå semidiesel (1-sylindret Rapp 1937)
Eier: Venneforening på Tau
